Hva er LED?   

Historisk utvikling

Rent historisk sett, har selve lysdiodeeffekten vært kjent siden tidlig på 1900-tallet, hvor radiopioneren H. J. Rounds under et av sine eksperimenter koblet strøm til en krets bestående av en nål, rettet mot en krystall, hvorpå han oppdaget at ved den rette strømstyrken oppsto det en liten lysbue, som holdt seg konstant så lenge kretsen var sluttet. Dette var i 1907, og ble ikke registrert som annet enn et morsomt elektrisk fenomen, uten noen videre praktiske bruksområder.

Slik forble det frem til 1921, da Oleg Losev så smått begynte sine eksperimenter med fenomenet, som på den tiden kaltes «kaldt lys». Det ble eksperimentert med forskjellige typer krystaller, og de første seriøse forsøkene med lysdiodebelysning slik vi kjenner dem i dag, ble først oppdaget da den italienske fysikeren Georges Destriau prøvde seg med zinksulfid i kretsen.

Deretter skjøt utviklingen fart, og i 1962 lå teknologien til rette for kommersiell produksjon av LED-lyspærer som faktisk kunne brukes til noe fornuftig. På 1970-tallet fant man ut hvordan man kunne produsere fargede pærer, og som en kuriositet kan det nevnes at i begynnelsen måtte man blande farger, for å få hvitt lys, som man ønsket seg.

 

Da de fargede LED-lyspærene kom på markedet ble de umiddelbart tatt i bruk innen den elektroteknologiske industrien, og vi kjenner vel alle til ett eller flere apparater med LED-lys i seg. Alt fra indikatorlamper til fjernkontroller er basert på LED-lys, og de som har levd en stund, husker dem sikkert fra både tidlige digitalur, kalkulatorer og tidlige måleinstrumenter i lommeformat.

I mer moderne tid er LED-lyspærer også tatt i bruk i alt fra lommelykter til hodelykter og sykkellykter, og teknologien brukes også til overføring av blant annet informasjon i styringskontroll-enheter, som fjernkontroller til fjernsyn og leketøy med begrenset rekkevidde. Også laserteknologi og lesehodet i for eksempel en Blue-Ray DVD-spiller, er basert på LED-teknologi, det samme gjelder på dashcams dog i form av en videreutvikling.

LED og levetid

En fordel med LED-teknologien er den lange levetiden. Fordi dioden ikke har noen bevegelige deler eller glødetråd som kan ryke, kan vi forvente en lang levetid.

Lysutbyttet fra alle lyskilder, LED, halogen, metallhalogen og fluoriserende lysrør avtar over tid. Lyskildens lystilbakegang eller LLMF er mengden lys fra lyskilden på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Levetiden for en LED-modul er definert som den tiden det tar inntil lysutbyttet når 70 % av sin opprinnelige verdi. Dette kalles også L70. Med andre ord, modulen dør ikke momentant som mange konvensjonelle lyskilder, den dimmer sakte ned.

Prosjekterende tar denne effekten i betraktning når de dimensjonerer belysningsanlegg. De ønsker at lysnivået skal ha en minimum luxverdi ved slutten av levetiden, så de overdimensjonerer belysningsinstallasjonen, ofte ved hjelp av flere armaturer. I begynnelsen av levetiden er derfor luxverdien mye høyere enn hva den er ved slutten.

Belysningsindustrien har standardisert LED-levetiden til L70 = minimum 50000 timer, noe som tilsvarer en LLMF på 0,7 så lenge levetiden på belysningsanlegget er satt til samme antall timer.

Den faktiske levetiden til et LED-armatur er viktig for kostnadsbesparelser

led_temp1

For noen av våre produkter, er lumen tilbakegangen bedre enn industristandarden. Etter 50000 timer gjenstår ikke bare 70 % av opprinnelig verdi, men 80 % eller mer. LLMF kan derfor heves til 0,8 eller høyere, og prosjekterende trenger ikke overdimensjonere belysningsanlegget så mye.

Med denne oppgraderingen, kan opptil 25 % av armaturene utelates, avhengig av taktype. Dette betyr lavere installasjonskostnader og en lavere strømregning. Samtidig vil luxnivået alltid møte belysningskravet.

 

Nye standarder på LED-levetid

Nye internasjonale standarder for hvordan levetiden skal beregnes på LED-armaturer er nå publisert. Standardene er IEC 62717 LED-moduler for generell belysning — Ytelseskrav og IEC 62722-2-1 Spesielle krav til LED-armaturer.

Hva sier standardene?

IEC 62722 beskriver både testmetoden og minimumstiden som kreves for å teste LED-levetiden. Minimum test tid er 6000 timer og lumentilbakegangen registreres for hver 1000 timer. Disse verdiene blir utregnet ved å bruke metoden angitt i IES TM21.

MF = LLMF x LSF x LMF x RSMF = 0,8*1*0,96*0,96 = 0,74

Hva er nytt?

Levetiden for LED-modulen og LED-driveren skal beregnes separat. Hvis levetiden for driveren er kortere enn modulen, kan et driverbytte være nødvendig før slutten av armaturens levetid. Dette betyr at det ikke er enkelt å beregne den totale levetiden for armaturen. En nyttig måte å måle “median levetid” har blitt innført i IEC 62717. Dette er tiden som har gått fram til 50% av LED-armaturene i bruk når den er oppgitte lyseffekten, for eksempel L80.

Hvordan det normalt viser til  levetid for LED-armaturer

Levetiden for en LED-modul i en armatur avhenger av hvor mye lysutbyttet synker ved en gitt omgivelses temperatur. L70, L80 eller L90 angir hvor mange lumen (i prosent av det opprinnelige lumennivået) som gjenstår ved slutten av produktets levetid. L-verdien kan brukes til å forklare B- og C-verdiene.

For alle armaturer:
– Median levetid (IEC 62717) LxB50 på Ta25 grader. Lx kan variere fra 70-90 avhengig av produkt og tilsvarende levetid går opp til 100 000 timer. [1] – Lyskildens lystilbakegang eller reduksjonsfaktor(LLMF) 50 000 timer, B50, Ta25 grader. Dette er en faktor fra 0 til 1,0.

For industrielle armaturer:
– Median levetid (IEC 62717) LxB50 ved maksimal Ta. Lx kan variere fra 70-90 avhengig av produkt og tilsvarende levetid går opp til 100 000 timer.

[1] For produkter beregnet for lukkede installasjoner vil levetiden være lavere enn for åpne anlegg. For eksempel kan en downlight ha en levetid på L70 100 000 timer ved 25 grader og 75000 timer ved 35 grader (maks Ta). En lukket installasjon vil ha en levetid på 75 000 timer.

B-verdi
Feilraten By beskriver bare den gradvise nedbrytningen av lystilbakegangen som en prosentandel y. Verdien B50 indikerer at den deklarerte L-verdien oppnås av minimum 50 % av LED-modulene og de resterende 50 % har dermed en lavere lumenverdi. Verdien B10 betyr at minimum 90 % av LED-modulene vil møte deklarert L-verdi og bare 10 % vil ha et lavere lumennivå. En B10-verdi er derfor mer konservativ en B50-verdi.

I praksis betyr det at B10 er nådd på et tidligere nivå i levetiden for en LED-modul sammenlignet med B50. Vi bruker B50 som standardverdi for angivelsen av LED-levetid.

C-verdi
Feilraten Cy beskriver en plutselig svikt i lysutbytte som en prosentandel y. En plutselig svikt er når LED-modulen ikke avgir noe lys. De fleste publiserer ikke C-verdier for LED-produkter.

led_temp2

Figuren viser de to faktorene som påvirker LED-armaturens levetid: gradvis tilbakegang av lumenutbytte eller plutselig svikt. Kilde: ZVEI.

F-verdi
F-verdien viser den kombinerte feilraten. Dette er en kombinasjon av både gradvis (B) og plutselig svikt (C).

Driver-levetid
LED-driveren kan sammenlignes med andre elektroniske komponenter som for eksempel HF-utstyr for T5-lysrør. Den forventede levetiden avhenger av driverens utforming, de anvendte komponentene, og temperaturen på disse komponentene.

Calco bruker bare drivere fra kvalitetsleverandører. Driverne er merket med et referansetemperaturpunkt, Tc, hvor deklarert temperatur aldri skal overskrides.

Ofte er den maksimale omgivelsestemperaturen (Ta) til armaturen knyttet til den maksimale verdien på Tc punktet. Ved denne Ta forventer vi en levetid på minimum 50000 timer med en estimert feilrate på 10 %.

Hvorfor er L-verdien så viktig?
L-verdien er direkte relatert til lyskildens vedlikeholdsfaktor(MF) og brukes til å lage en enkel beregning. MF inneholder følgende parametre: 

MF = LLMF x LSF x LMF x RSMF

Vedlikehold

Figurene under viser lystilbakegang (LLMF i %) over tid (k = 1000 h) og antall lyskildeskift inntil 50,000 timer for forskjellige lyskilder. 

Fluoriscerende lysrør (T8)
illustration_led-and-lifetime_fluorescent-t8
LLMF=0,75

Fluoriscerende lysrør (T5) 
illustration_led-and-lifetime_fluorescent-t5
LLMF=0,90

Kompaktlysrør
illustration_led-and-lifetime_compact-fluorescent
LLMF=0,83

Metallhalogen
illustration_led-and-lifetime_metal-halide
LLMF=0,66

LED
illustration_led-and-lifetime_led
LLMF=0,9

  • LLMF = Lamp Lumen Maintenance Factor = Lyskildens lystilbakegang eller reduksjonsfaktor
  • LSF = Lamp Survival Factor = Lyskildens overlevelsesfaktor eller reduksjonsfaktor over tid. LSF faktor kan ignoreres (satt til 1,0) dersom armaturene blir erstattet umiddelbart etter svikt.
  • LMF = Luminaire Maintenance Factor = Armaturvedlikeholdsfaktor, eller reduksjonsfaktoren for armaturens virkningsgrad over tid grunnet nedsmussing. Dette avhenger av type armatur, hvor rent miljøet er og til slutt rengjøringsintervallet for armaturen. Normale verdier for innendørs bruk er mellom 0,93-0,98 for rene omgivelser.
  • RSMF = Room Surface Maintenance Factor = Romoverflatevedlikeholdsfaktor, eller reduksjonsfaktoren grunnet nedsmussing over tid av romoverflatene. Avhenger av refleksjonsfaktorer i rommet, hvor rent miljøet er og til slutt rengjøringsintervallet for rommet. Normale verdier for innendørs bruk er mellom 0,95-0,97 for rene omgivelser.

LLMF er i utgangspunktet det samme som L-verdi. L80 tilsvarer en LLMF på 0,8. For å finne riktig L-verdi må du først definere riktig levetid og ønsket romtemperatur (Ta). 

LMF og RSMF verdiene er definert i CIE 97 og de fleste PC-baserte lysberegningsprogrammer har tabeller som hjelper deg med å velge den riktige verdien.

LED og lønnsomhet

Hvor mye sparer man på å bytte til LED? 

Innføringen av lysdioder har ført til et rush blant kunder, arkitekter og rådgivere til å bruke den nye teknologien i nye og oppussede bygninger.

Bruken av lysdioder bør imidlertid skje med omhu. Ikke alle bruksområder er egnet til å bruke LED. For eksempel, høyere kostpris for en LED armatur sammenlignet med et armatur med en konvensjonell lyskilde, kan kanskje ikke tjenes tilbake under installasjonens levetid. Derfor er det viktig å foreta en totalkostanalyse som inkluderer investering i armaturer, energikostnader, kostnader for lyskildeskifte, rengjøringskostnader etc. Man bør også huske på sensorer, siden de vil redusere energikostnaden og øke armaturens levetid. I mange tilfeller vil en LED-løsning medføre årlige kostnader, inklusive kapitalkostnader, som vil være lavere enn med en konvensjonell løsning.

illustration_cost-benefit-analysis_01_no

illustration_cost-benefit-analysis_02_no

Figuren forklarer prinsippet om totalkost. Den innledende investeringen i en LED-installasjon kan bli høyere enn for en tradisjonell belysningsinstallasjon, men diodenes lavere energiforbruk og vedlikeholdskostnader kan føre til en lavere totalkost i løpet av belysningsløsningens levetid.

Eksempel 1:
Innfelt LED-armatur som brukes i et kontorlandskap. Armaturen har en levetid på L90 = 50000 timer ved Ta 25 grader. Miljøet er rent, rengjøringsintervallet er to ganger i året, refleksjonsfaktorer 70, 50, 20.

MF = LLMF x LSF x LMF x RSMF = 0,9*1*0,96*0,96 = 0,83

Eksempel 2:
Innfelt LED-downlight brukt i en korridor. Armaturen har en levetid på L80 = 50000 timer på Ta 25 grader. Miljøet er rent, rengjøringsintervallet er to ganger i året, refleksjonsfaktorer 70, 50, 20.

Hva er CRI?

RA og CRI (Colour Rendering Index)

Lysets evne til å gjengi farger

Denne betegnelsen angir lyskildens evne til å gjengi mest mulig naturlig farge på de objektene/ området det belyser. Dagslys har CRI 100, og jo nærmere man kommer dette nivået, jo bedre fargegjengivelse vil objektene/ området som blir belyst få. For å fremheve enkelte detaljer på et maleri eller et objekt, anbefales det å benytte en downlight med høyest mulig CRI for å kunne fremheve detaljene best mulig.

Hvitt lys består av farger, noe vi kjenner igjen fra regnbuen eller når lyset spaltes i en prisme. Det er mengden av hver farge som avgjør lysets evne til å gjengi farger korrekt, selv om lyset samlet sett oppleves som hvitt.

Det er to begreper som normalt beskriver lysets evne til å gjengi farger. RA (rendering average) eller CRI (color rendering index) er betegnelsene som normalt benyttes. Dersom CRI er oppgitt til >90 betyr dette at det er over 90% korrekt sammenlignet med naturlig dagslys (som er CRI=100).

Sparepærer og vanlige lysrør har en CRI>80. Glødepæren har en CRI>90. For metallhalogen og LED er variasjonen større. På samtlige produkter hos Fiberoptisk lys Calco vil du finne denne informasjonen som er vesentlig i forhold til hvordan lyset oppleves. Om informasjonen mangler på et produkt setter vi pris på å høre fra deg.

Det er ikke alltid slik at høyest mulig CRI er nødvendig. Om du skal lyse opp et tre i hagen, eller trenger en lampe i garasjen kan lavere CRI fungere like bra – og noen ganger betydelig billigere. Når lys kun skal være effektlys, altså ikke den primære lyskilden i rommet, er CRI også relativt uvesentlig. Andre eksempler er når du skal ha vekstlys til plantene dine, må lyset være sterkest i de bølgelengdene plantene registrerer hvorpå CRI blir et galt måleparameter på lyskvalitet.

Hvis en lyskilde skal gjengi alle spekterets farger, må lyset den genererer inneholde alle bølgelengder i det synlige spekteret. Lyskilden må også inneholde like mye lys fra hver farge sammenlignet med dagslys. En lyskilde som inneholder lite rødt gjengir røde og gule farger dårlig.

De fleste produsenter oppgir verdien som fremkommer målt på 8 referansepunkter i fargespekteret, og det er gjennomsnittlig verdi som oppgis. Dette er selvsagt ikke optimalt, da avvikene på pærer oppgitt med samme RA kan være til dels store. Enkelte produsenter velger å bruke en bedre test som måler referanseverdiene på 24 punkter gjennom fargespekteret. Der lyskilden eller lampen er målt på denne måten oppgis dette ved å legge til et ‘+’ tegn etter verdien. (For eksempel “CRI>90+”) Her fremkommer oppgitt verdi nærmere realiteten, men husk at det er fremdeles gjennomsnittet som danner grunnlaget.

Ikke alle lyskilder har oppgitt CRI og Kelvin, dette fordi for eksempel en glødepære har en fast verdi. Derimot på kompaktlysrør, lysrør og metallhalogen oppgis lyskildens Kelvin og CRI/RA-indeks i et samlet begrep. RA-indeks på over 80% forkortes til 8, og 2700 K forkortes til 27. Dette er tallene som slåes sammen. 

prisme

Noen eksempler er: 

  • OSRAM DULUX® D/E 18W/827 = 18 Watt, RA >80%, 2700K
  • Eiko Colormaster T 70W/930/G12 = 70W, RA >90%, 3000K
Hva betyr dette i praksis?

Om lyset har svært lav CRI vil lyset oppleves som flatt. Med dette menes at farger blir blasse, og rommet får et helt annet uttrykk enn det har når dagslyset kommer inn. Lys med CRI>80, er godt nok for allmennbelysning, mens CRI>90 er viktig om du skal ha lys ved siden av speilet hvor du skal sminke deg.

Berømte malere, for ekempel Van Gogh, malte sine bilder på en gitt tid på dagen i naturlig lys. For å se bildet slik han malte det er det svært viktig å ha rikig lys. Lyssetting av malerier skal også ha høyest mulig CRI/RA.

Et eksempel kan være en sofa utstilt i et lokale uten tilgang til naturlig lys. Her er det viktig at forretningen har riktig lys. Dersom lyset ikke er et fullspekterlys, fremkommer ikke fargen korrekt, og hvordan sofaen passer inn hjemme avhenger av lyset du har. Derfor er det ofte lurt å ta med stoffprøve eller fargeprøve til maling med hjem, og se på dette både i naturlig dagslys, og i det lyset du har hjemme når solen har gått ned. På denne måten frigjør du deg fra lyset i forretningen. Dette har du kanskje erfart, men nå har du litt mer kunnskap om hvorfor det er slik.

eksempel

Hva skjer når lyset dimmes ned?

Når halogen eller en glødelampe dimmes ned blir lyset som kjent varmere (lavere kelvin). Når lyset er dimmet ned er det røde spekteret overrepresentert og lyset har da en betydelig lavere CRI enn ved full styrke.

Når LED dimmes ned vil normalt lyset ikke endre karakter eller farge, kun gi mindre lys. Da vil du med andre ord miste det mange synes er en hyggelig og varm lyssetting, mens du beholder lysets CRI.

Flere produsenter har nå kommet med LED dim-to-warm, som betyr at lyskilden etterligner en glødepære ved at lyset blir rødere når det dimmes ned. Merk at oppgitt CRI da gjelder ved full lysstyrke, og at den oppgitte verdi vil reduseres noe når lyskilden er dimmet ned.

Fargetemperatur

Lysets fargetemperatur

Lysets fargetemperatur er svært viktig når vi velger belysning. Fargen på lyset angis i Kelvin. Lystemperatur deles ofte inn i hovedgrupper, hvor begrepene varmhvit, hvit og kaldhvit er de vanligste betegnelsene. Det finnes ingen standard for hva som ligger innenfor disse hovedbegrepene, men normalt vil vi betegne 2600-3000K som vamhvitt lys. I nedre del av Kelvinskalaen ser vi lett forskjellen mellom for eksempel 2700K og 2800K når vi ser lysene ved siden av hverandre. Fargetemperatur forklarer nyansen mellom varmt og kaldt lys. Innendørs foretrekker vi lyset vi er vant til fra glødepæren. Dette lyset kalles varmhvitt, men dette er også et litt upresist begrep. Mer nøyaktig benyttes derfor Kelvin som en måleverdi på lysets farge.

Tidligere hadde vi glødepærer, halogenpærer og lysrør. Dette var enkelt å forholde seg til med tanke på fargetemperatur. Nå finnes lyspærer i et større utvalg og vi må lære oss noen ‘nye’ begreper. Vi i Lysbutikken vil tilstrebe å gi deg all nødvendig informasjon slik at du kan gjøre gode valg du blir fornøyd med, også over tid.

Om du velger LED i høy kvalitet, og 2700 Kelvin, vil den største opplevde forskjellen sammenlignet med halogen være at lyset ikke endrer farge når du dimmer det ned. Du vil kun få mindre lys.

Ettersom noen savner at lyset blir varmere når det dimmes ned, har produsentene nå laget lyskilder som kombinerer røde og varmhvite LED-dioder. Når du dimmer denne lyskilden, vil ikke de røde diodene følge samme dimmekurve som de varmhvite og på den måten vil det røde lyset dominere mer og mer etter hvert som du dimmer lyset ned. Denne løsningen har litt forskjellige navn fra de forskjellige produsentene, for eksempel dim-to-warm eller color-toning. Hvilken kelvin lyskilden har på full lysstyrke, og hvor lav kelvin den får ved dimming, varierer også fra produkt til produkt. Disse data er oppgitt på alle slike produkter du finner hos Lysbutikken.

Noen referanser å sammenligne med

På en overskyet dag vil sollyset gi oss ca 6500 Kelvin, som er veldig kaldt lys.  I butikker og på kontorer benyttes normalt 3000 K. Når du ser dette lyset alene oppleves ikke dette kaldt. En glødepære vil gi ca 2700 Kelvin, mens en halogenpære gir ca 2900 K. Når de dimmes ned vil lyset bli varmere (ned til 1800 Kelvin).

Hvorfor leveres ikke alle lamper med 2700 Kelvin?

Butikker og kontorer har alltid hatt valgmuligheter på lysfarge gjennom bruk av lysrør og metallhalogen. Et kaldere lys gir mer korrekt fargegjengivelse og er et bedre arbeidslys. Du kan derfor med fordel benytte 3000 K som arbeidslys på kjøkkenbenken eller leselys i godstolen.

Dersom du ønsker å fremheve en mur eller lignende, spesielt mot naturmaterialer som for eksempel skifer, vil et kaldere lys stå klarere fram samtidig som det får naturmaterialet til å komme til sin rett. Til dette bruk er 4000-6000 Kelvin å anbefale. Denne type blanding av lys med forskjellig Kelvin gir flotte effekter, men det skal gjøres bevisst.

Når man skal ta et valg på hvilken fargetemperatur man ønsker, så er det viktig å velge samme temperatur på lyset på lamper med samme funksjon som er i nærheten av hverandre.

Den tekniske betegnelsen på lysets fargetemperatur

Teknisk sett er Kelvin den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet (det internasjonale målesystemet). Symbolet for kelvin er K. Null kelvin er det absolutte nullpunkt, som er når molekyler ikke lenger beveger seg. Symbolet for enheten kelvin er alltid K. Det benyttes ikke gradsymbol (°) som for Celsius- og Fahrenheitskalaen. Som for andre symboler brukes et lite mellomrom mellom størrelse (grunntall) og enhet, som for eksempel 2800 K.

Temperatur i kelvin kalles også absolutt temperatur. I det engelske målesystemet benyttes Rankine (R) som måleenhet for absolutt temperatur. K = °C + 273,15. Celcius har sitt nullpunkt der vann fryser til is.

For å ha en fast definisjon på lysets farge benyttes Kelvin. Når jern varmes til 2700 K (2427°C) vil jernet avgi lys som vi beskriver med 2700 K.

LED og effektivitet

LED og energieffektivitet

En av fordelene med LED er at alt lyset avgis i én retning. Dette gir færre refleksjoner inne i armaturen siden vi normalt vil at lyset kun skal rettes nedover. Hvis vi trenger både opp- og nedlys, så er LED mindre egnet sammenlignet med T5 lysrør.

illustration_led-and-energy-efficiancy_01_no

Konvensjonelle lyskilder kaster mye lys bakover, som kan bli borte i armaturens optikk. LED’en, derimot, sender alt lyset i én retning.

Effektiviteten til en LED måles ofte i lumen per watt. For armaturer med lysrør måles effektiviteten i virkningsgrad eller LOR (Light Output Ratio). Virkningsgraden er et mål på hvor effektiv optikken er. For lysrørsarmaturer er ofte bestykningen i watt en indikasjon på hvor mye lys armaturet gir. For LED-armaturer bruker vi derimot lumen ut eller armaturlumen.

Lumenverdien fra en LED-modul kan gi et unøyaktig bilde av hvor mange lumen du egentlig får fra armaturen. Når Fiberoptisk Lys Calco AS dokumenterer en LED-armatur, så viser vi alltid lumenverdi ut av armaturen, såkalte effektive lumen ut fra armaturet. 

 

Når du sammenligner dette lumenutbyttet med en T5-armatur, må du ta nominelle lumen fra T5 lysrørene og multiplisere med armaturens virkningsgrad eller LOR (se figur).

illustration_led-and-energy-efficiancy_02_no

En bør være spesielt oppmerksom på forskjellen mellom effektive lumen, armatur og effektive lumen, lyskilde, som blir målt på selve LED modulen. Tidligere oppga LED-produsenter lumen-utbyttet ved en ”junction” eller ”chip”-temperatur på 25 grader, eller såkalte kalde eller ”cold”  lumen. ”Junction”-temperaturen er målt  inne i selve dioden.

I dag er det mer vanlig å bruke benevnelsen varme eller ”hot” lumen, dvs. lumen målt ved en omgivelsestemperatur på 25 grader, som tilsvarer en mye høyere ”junction”-temperatur.